Marianne Aulie (tillegg)
Posta av Avil den mars 14, 2007
Etter ein sein kveld med ein veldig lang rl-diskusjon om dette, vil eg tilføye (til alt eg allereie har sagt):
Mange har omtalt dette som ein valdtektsdebatt, men det er det ikkje.
Valdtekt (med truverdige og utvetydige vitner og/eller klåre teikn på fysisk kamp) er ei straffbar handling i Noreg. Det Aulie skuldar navngjevne menn for er ikkje straffbart. Eg trur ikkje nokon kan finne eit døme på at ein liknande handling er blitt straffedømt, om ein i det heile tatt kan finne ei rettssak som har handsama ein slik anklage.
Det Aulie har gjort er å anklage nokon (navngjeve på radio) for å ha gjort ei (om enn moralsk forkasteleg, men) ikkje-straffbar handling.
Det er verkeleg interessant at advokatar (med fleire) meiner at ho bør rettforfølgjast og straffast for å skulde nokon for å gjere noko ikkje-straffbart.
Og på same måte som at ein dansk teikneserieteiknar ikkje kan seiast å vere ansvarleg for ambassadebrenning i eit land langt borte, kan Aulie heller ikkje seiast å vere ansvarleg for feilsitering, eller for telefonhets eller straffbare handlingar som avislesar-mobben utfører mot dei navngjevne menna.
Bølgene gjekk høgt på nettet i går, og det er viktig å merke kva det gjer med folk.
Dette innlegget var posta mars 14, 2007 kl. 9:12 am og er arkivert under Kjønn, Mediekommentar, Metablågging. Du kan følgja alle tilbakemeldingane til dette innlegget gjennom RSS 2.0 kjelde. Du kan leave a response, eller tilbakesporing frå di eiga side.

tb sa
Å dope ned noen med det formål å få sex med vedkommende, som er det hun har beskylt dem for, er vel en ulovlig (i tilegg til “umoralsk”) handling. Om det ville medført dom i Norge er vel, som du sier, mer usikkert?
Avil sa
Dersom noko er “ulovleg”, men ikkje kan straffeforfølgjast, har ein jo ikkje noko rettsvern i høve handlinga uansett. Då er det fritt fram i praksis.
Beate sa
Er du sikker på dette Avil? I går så jeg i alle fall en jurist hevde at Aulie anklager dem for noe som er straffbart?
Avil sa
Det er i så fall like straffbart som å seie “jævla neger”.
Det er mogeleg at det er ulovleg, men straffbart er det ikkje, i tydinga “mogeleg å dømme og straffe i norsk rettsvesen”.
Cassanders sa
hmmm,
Nå er jeg ikke jurist, men jeg tror at det faktisk er ulovlig “å hensette noen i en tilstand hvor de er ute av stand til å motsette seg….” en rekke uønskede handlinger. Og at slike saker er prøvd i rettsystemet med fellende dom (når bevisene har tillatt det).
Jeg reagerte for øvrig litt på samme måte som Tb, altså på din bruk av begrepet *straffbart* i betydning *fører til fellende dom* (med en eller annen grad av usikkerhet). Selve ordet *straffBART* signaliserer vel nokså sterkt at det innebærer muligheter for straff, ikke en automatikk.
Jag kan være enig i at det er problematisk med lover og forskrifter som ikke kan, eller vanskelig kan håndheves.
Når det gjelder overgrep mot kvinner er vi vel likevel enige om det i stor grad handler om holdninger hos menn?
Da tror jeg det er viktig at vi ikke (i frustrasjon) utbasunerer at det “Egentlig er fritt fram”, men at vi står fast på at slike handlinger ikke bare er skadelige og moralsk forkastelige, men faktisk også ULOVLIGE.
Cassanders
In Cod we trust
Avil sa
Problemet er at både eg og dei fleste andre drit i kva som er ulovleg.
Vi bryr oss om kva som er moralsk og rett, og me bryr oss om kva som gjev oss dårleg samvit, og me bryr oss om kva som kan få sosiale eller strafferettslege konsekvensar.
Me bryr oss verkeleg ikkje om kva som er “ulovleg”.
Rambukk sa
Avil, i norsk strafferett skil ein mellom straffri førebuing og straffbar freistnad. Ein skil og mellom straffbar freistnad og fullbyrda lovbrot. Dersom gjerningspersonen har vist fullbyrdingsforsett, kan han straffast.
Definisjonen på ei straffbar handling er ikkje at ho er “mogeleg å dømme og straffe i norsk rettsvesen”.
Mange straffbare handlingar leier aldri til ein fellande dom. Årsaken er enten at handlinga ikkje vert straffesakshandsama, eller at ho ikkje kan bevisast utover ein kvar rimeleg tvil.
Å bringe ein person i medvitsløyse med det formål å utføre eit overgrep, er neppe straffritt.
At handlinga kan vere vanskeleg å pådøme er ikkje relevant.
Avil sa
Takk for teknisk oppklåring, Rambukk.
Eg held framleis fast i at for oss vanlege folk er det einaste interessante om ei handling:
1. Er moralsk relevant, er det snakk om rett og galt?
2. Er sosialt relevant, vil andre reagere på det eg gjer på godt eller vondt?
3. Kan eg straffast av samfunnet?
At noko er “straffbart” i juridisk terminologi, men aldri fører til at ein vert straffa, så tillet eg meg å definere dette som “i praksis ikkje straffbart”.
Iskwew sa
Jeg synes du har et veldig godt poeng her, Avil. Ja, dette er forbudt og straffbart i.h.t. Norges Lover. Men det skal sykt mye til å få dømt noen, faktisk tror jeg det er umulig. Ergo snakker vi her om en svært sovende paragraf (den er i koma).
For å dømmes for voldtekt er det fint om overgriper er en ukjent overfallsmann, at du får store fysiske skader i tillegg, at du er et vrak som må gå til psykolog etterpå, at det er midt på dagen OG at du var særdeles tekkelig kledd.
Jeg tror de er ille dumme (som de ville sagt i Østfold) om de går til sak mot henne. Det kommer til å bli et jippo Norge ikke har sett maken til. Vi snakker her om en bransje med særdeles mye grums, både på den ene og andre måten. Og jeg tipper dessuten at Marianne har mer info.
Their bark is worse than their bite. Elden er bare ute å tøffer seg.
Rambukk sa
Ikkje for å kverulere, Avil og Iskwew, men det fins fleire døme på både påtale og fellande dom for freistnad på valdtekt. Dette er ingen sovande paragraf.
At det er alt for få saker som vert pådømt er vi truleg heilt einige i. Men det er kanskje ein annan diskusjon.
Avil sa
Eg ser med glede på at det fins fellande dommar i dette høve. Det høyrest spesielt ut, med tanke på kva eg har sett som ikkje vert påtala eingong.
Rambukk sa
Berre for å ikkje kverulere litt til:
Har du eksempel på handlingar som
1. -ikkje er moralsk relevant, og det ikkje er snakk om rett og galt,
2. -ikkje er sosialt relevant, der andre ikkje vil reagere på det eg gjer på godt eller vondt,
3. -ikkje straffast av samfunnet,
-men som er ulovlege etter norsk lov?
Avil sa
Hm, då må eg vel anstrenge meg litt her:
Om ein einsleg bonde oppe i ein avsides dal dyrkar fram ei marihuanaplante frå eit frø han fann i fuglefrøblandinga til papegøyen sin.
Avil sa
Eller då mormora mi smugla miniflasker med eggelikør i toalettveska si kvar gong ho hadde vore utanlands.
Eller å køyre nokre få kilometer over fartsgrensa.
Avil sa
“Kilometer i timen”.
Rambukk sa
Det er godkjent, Avil.
“Kjent billedkunstnar anklagar kulturkjendis i ein avsides dal for å ha dyrka fram ei marihuanaplante frå eit frø han fann i fuglefrøblandinga til papegøyen sin, for 14 år sidan”
-men det vert liksom ikkje heilt det same…
Iskwew sa
De voldtektsforsøkene jeg har sett pådømt er overfall. Har du sett nachspielforsøk på voldtekt pådømt, Rambukk?
Avil sa
Eg veit det, forsøk på overgrep er noko me alle syns høyrest veldig alvorleg ut, det er jo derfor folk diskuterer dette i alle media desse dagane.
Men om du forsøkte å stjele sykkelen min, eg såg deg, og du stakk, så ville det neppe vere like mykje oppstyr om eg sa det på radioen. Sjølv om det verken kan bevisast eller er særleg kjekt for deg at folk trur du er ein tjuv.
Det er noko særleg med alt som smakar av valdtekt. Ikkje vert folk dømt, ikkje få offera lov å seie noko høgt om det. Det er dobbel straff det, for kvinna som faktisk vart valdteken.
Iskwew sa
Den såkalte “Volda-saken” gikk helt til Høyesterett. En voldtektssak ble henlagt, og hun fortalte det til venner og foresatte. Det ble hun tiltalt for, og det stoppet ikke før Høyesterett. Som sa at det var dekket i ytringsfriheten. Lavere rettsinstanser sa det var injurier.
Om du som voldtatt (og det er det mange som er selv om saken blir henlagt) så kan du altså ikke en gang fortelle det til venner og foresatte.
Avil sa
Det er verkeleg sjukt. Verkeleg.
Rambukk sa
Iskwew, du har nok rett i at pådømmelser for voldtektsforsøk mest har vært snakk om overfallsvoldtekter og “tatt på fersken”. Jeg har ingen eksempler på “nachspielforsøk”
Cassanders sa
Avil i kommentar #6
…………….beginquote
Problemet er at både eg og dei fleste andre drit i kva som er ulovleg.
Vi bryr oss om kva som er moralsk og rett, og me bryr oss om kva som gjev oss dårleg samvit, og me bryr oss om kva som kan få sosiale eller strafferettslege konsekvensar.
Me bryr oss verkeleg ikkje om kva som er “ulovleg”.
…………….endqoute
Jeg tror det EGENTLIGE problemet er at mange MENN ikke skjønner hva som er galt, skadelig for andre OG ulovlig. Skal vi få gjort noe med tingenes sørgelige tilstand må tiltakene settes inn der, ikke ved å avskaffe viktige rettssikkerhetsprinsipper.
Men jeg tror ikke vi klarer å bli enige i første halvpart av overskuelige framtid. Jeg skal slutte å kverne på dette.
Lykke til!
Cassanders
Suzie sa
Klart det er straffbart, Avil.
Avil sa
Eg høyrer du seier det, Suz. Men slik eg ser det er det sjølve valden som er straffbar, ikkje “valdtektsforsøket”. Ein ting er juristane sitt språk for dette, men eg som lekkvinne opplever det ikkje som straffbart når det ikkje kan straffast i praksis.