Bøker
Posta av Avil den mars 15, 2007
1) Kor mange bøker eig du?
Det anar eg verkeleg ikkje. Kunne vore fleire, men nok til at eg ikkje gidd å telje.
2) Kva bok var den siste du kjøpte?
Denne bunken vart kjøpt samstundes på lørdag:
Neil Gaiman x 3: American Gods, Stardust og Fragile Things.
Guy Gavriel Kay: Ysabel.
Ursula Le Guin: The Earthsea Quartet.
3) Kva bok var den siste du las?
Guy Gavriel Kay: Tigana.
4) Nevn fem bøker som har betydd mykje for deg, og som du har lese meir enn tre gonger.
Bøker og musikk har visst mest stått på repeat og gjort usletteleg inntrykk då eg var yngre.
Eg nevner derfor i mitt eige livsnarrativ si kronologiske rekkjefølgje:
Ronald McCuaig: Fresi Fantastika
Ethel Turner. Syv små australiere
Henri Charriere: Papillon
Milan Kundera: Udødeligheten
Guy Gavriel Kay: The Fionavar Tapestry
5) Oppfordre andre til fylle ut dette i sin blågg:
Eg kan vel sende utfordringa vidare til lesarane, som ei friviljug greie?
Avil sa
Eg føler for å seie noko om kvifor dei fem bøkene betydde noko.
1. Fresi Fantastika var vel Pippi for forfengelege og reiseglade småjenter. Ho kunne så mykje og spratt på springvatn og redda folk. I smarte klede mora hadde sydd.
2. Syv små australiere var ei bok som både var spennande, trist og gripande (ja, gripande *morsk*). Viktigare var at den første til ein langvarig og omfattande leik i nabolaget. Me var sju små australiere, og alle ville vere Judy sjølv om ho døydde.
3. Papillon fekk eg av farfar. “Denne er god” sa han. Han sa aldri noko om andre bøker, før eller etter. Og eg har farfar si Papillon som einaste minne. Dessutan var den sjokkerande full av vald, sex, action og hårdkokte vaksne. Eg las den sikkert fem gonger, og særleg utvalgte kapitlar endå fleire gonger.
4. Udødeligheten las eg på folkehøgskulen. Eg var frå Landet og hadde berre lært eit slags minimumpensum. På folkehøgskulen gjekk Hege, som tydelegvis hadde fått med seg meir kultur enn meg. Ho sa eg burde lese Kundera og det gjorde eg. Ho tipsa meg om mykje anna og. Eg er evig takksam.
5. Alle gutar eg har elska har elska fantasy. Men eg orka verkeleg ikkje Tolkien. Ikkje før mannen min las høgt for meg. Han har lese mykje fantasy for meg, og på same måte som krim er det ein sjanger ein kan verte glad i. Men så las han Fionavar Taperstry for meg. Faktisk er det delt plass emd His Dark Materials av Phillip Pullman. Begge desse trilogiane viste meg eit univers som ikkje berre kunne underhalde, men som utvida prosa til å utforske den menneskelege natur slik eg gjerne vil gjere det.
Men Tigana er betre. Mykje betre.
Genese sa
Litt upassende kommentar, for jeg svarer ikke på utfordringen. Både fordi jeg ikke husker, men også fordi de bøkene jeg kommer på på en måte forteller så mye om meg selv at det blir for “privat” for en blogg. Og jeg kan ofte ikke fortelle hvorfor jeg røres av bøker, hvorfor noen brenner seg fast, hvorfor jeg leser dem om igjen. Jeg vet bare at noen bøker glemmer jeg ikke, de blir juveler for meg. Og kansje bare for meg? Jeg liker i alle fall å tenke slik; dette var et budskap til meg alene.
De siste bøkene jeg kjøpte var en bunke fagbøker, som jeg ikke har rukket å lese. Nå tvinges jeg til å lese en annen fagbok, for i en konversasjon snakket jeg så varmt og innsiktsfullt om et tema at alle trodde jeg hadde lest boken. Og mannen til den aktuelle forfatteren ble så glad over misforståelsen at jeg ikke fikk meg til å korrigere.
Problemet er at noen i ettertid i yr glede har arrangert et møte med forfatteren. Og ettersom jeg “hadde lest boka” får leg et spesielt vertsansvar. Nå må jeg lese, og min uærlighet straffer seg.
Genese sa
Bær over med mine skrivefeil, det går for fort noen ganger. Kanskje heter det, ikke kansje.
Avil sa
Hahaha!
Spectatia sa
Begynte å lese Kunderas “Immortality” i går. Virker lovende…
Avil sa
Eg hugsar nokre passasjer som fekk meg til å tenke heilt nye tankar då eg var 21, i alle fall.
lala sa
er “syv små australiere” bra bok ?
jeg har aldri tenkt pg lese denne boken ..
fordi jeg har den .
mn jeg skal begynne med en gang .
Avil sa
Den passar for born, i alle fall.