Ljos i kjømda

Ein personleg nynorsk blågg

Legaliser valdtekt

Posta av Avil den mars 23, 2007

Kvifor vert noko forbode ved lov? Eg bles støv av samfunnsfag, niande klasse:

  • Fordi me ynskjer å styre borgarane bort frå slike handlingar, og dette gjer me ved avskrekkande straff, og ved å markere at noko er uønska.
  • Fordi folk ynskjer å hemne særleg uønska handlingar, og i staden for sjølvtekt vert dette ivareteke på ein rettvis måte av rettsstaten.
  • Fordi offeret ynskjer oppreising for ei handling gjort mot vedkomande, og at dette vert gjort ved at saka vert prøvd for retten og offeret vert høyrt og trudd, og krenkar vert dømt rettvist og objektivt etter gjeldande lov.

Noko slikt.

Ville du valdteke nokon om det ikkje var ulovleg? Er det verkeleg det som held akkurat deg i frå å valdta folk? I så fall trur eg du er ganske åleine.

  • Me klarar ikkje å styre folk bort frå å valdta vha det lovverket me har. Korkje ved sjølve markeringa av at det er ulovleg, eller ved trugsmål om straff.
  • Kvinner opplever ikkje at ei alminneleg valdtektsutøvar vert dømt. Dei har ikkje tru på at det nyttar å melde noko til politiet, og dei som gjer det får gjerne vite av politiet at “me trur deg, altså, men dette kjem ikkje til å halde i retten, det var ingen vitner og han seier du ville det sjølv”. Og kjem det for retten er heller ikkje statistikken for overtydande.
  • Offera opplever ikkje desse rettssakene som ei oppreising, heller ikkje om forbrytaren vert dømt. Prosessen er ei fornedring i seg sjølve, og offera vert ikkje ivareteke psykisk.

 Ein kan diskutere hardare straffar, valdtekt som nesten-mord, meir midlar til etterforsking, valdtektsmottak med juridisk ekspertise.

Eventuelt kan me tenke at rettssystemet vårt legg opp til ein prosess der ein er uskuldig til det motsette er bevist, og dermed er offeret løgnar til det motsette er bevist, og forsvarsadvokatane i dette systemet vert betalt for å “fremje saka” til den tiltalte = å freiste å få anklaga frifunne = overtyge retten om at offeret lyg.

Eit slikt system kan hevdast å vere rettvist og naudsynt. Men det hjelper ikkje i desse sakene. Sjølve rettsprosessen vert ei ny krenking av dei som faktisk er blitt valdtekne. Dei som faktisk har valdteke får inga hjelp til å strekke fram ei hand og seie “var det verkeleg slik du opplevde det? Eg misforsto, eg er så forferdeleg lei meg, eg trudde i fylla at eg hadde rett, no ser eg at eg har gjort noko grusomt, kan du nokonsinne tilgje?”.
Offeret vil i beste fall oppleve å bli trudd og at nokre framande folk dømmer overgriparen.
Men kva så? Ingen oppresing, ingen æresoppretting i det, for dei fleste. Berre ei ny frykt for kva som vil skje om 6 månader eller to år, eller i nokre få tilfelle lenger tid, før han kjem ut att.
Ingen unnskyldning frå overgriparen. Ingen dialog. Ingen oppleving av å rette ryggen og leggje frå seg offerrolla og sjølv gjere noko for å forsvare seg. Berre at nokre framande trudde på det ein sjølv visste hadde skjedd, etter ein har fått krenkinga smurt ut over eit offentleg rom som er kaldt og skremande og “objektivt rettvist”.

For alle dei som ikkje har kome så langt, ikkje har anmeldt, eller ikkje fekk saka prøvd for retten, eller ikkje opplevde at overgripar vart dømt, kva med dei?
Dei kan ikkje eingong seie til nokon kva som har skjedd.

Det er mogeleg at me ved å gjere valdtekt til ein så alvorleg kriminell handling i praksis svekker rettsvernet til offera.

Det er mogeleg at det ville vore betre å kunne fortelje det som er skjedd til andre. Til familien sin. Til nære vener. Fortelje, gråte, rase, finne seg sjølv att. Fortelje, og så fekk han som hadde gjort det kan hende nokre sure blikk frå slekta hennar, venninnene hennar ville kan hende kneise med nakken om han baud opp til dans.
Og ho ville kunne stå der, midt i venninneflokken, og alle ville vite det, og ei av venninnene ville kunne kviskre “drit i han!” og stryke ho litt på armen.

For å få dette til må me gå andre vegen enn “nesten-mord” og enorme tryggingsoppbod for å sikre opp mot falske anklager.

Eg trur kan hende det ville vore betre.

25 kommentarar til “Legaliser valdtekt”

  1. Note sa

    Hva med dem som fremdeles ikke blir trodd? De blir jo i tilfelle fratatt sin rett til å kunne bevise gjennom rettssystemet.

  2. Avil sa

    Eg seier ikkje at alle problem er løyste ved ei legalisering. Men alle problem er ikkje løyste slik det er no heller.
    Det å “komme med falske anklager om valdtekt” er oppfatta som så forferdeleg i dag at ein ikkje kan seie sanninga eingong. Då tek me jo ting “så alvorleg” at jentene både misser rettsvern og sosial støtte frå nettverket sitt.

  3. Iskwew sa

    I praksis er jo voldtektsparagrafen i straffeloven sovende. Det er jo ikke mulig å få noen dømt, omtrent. Det er bare mulig ved overfallsvoldtekter. Kanskje det er bare det som bør være forbudt?

  4. Avil sa

    Det er jo sjølvsagt framleis forbode å utøve vald og å halde nokon fast mot deira vilje og slå og truge med kniv og slikt. Og det er jo også stort sett dette folk vert dømt på i overfallsvaldtektssaker.

    Ein heilt annan historie er systematiske seksuelle overgrep over tid. Dei veit eg ikkje kva eg skal gjere med, anna enn at eg har lyst å ta offera med meg til ein annan planet og la dei få vere trygge.

  5. Iskwew sa

    Det skal mye til å få noen dømt uten at det er betydelig vold inne i bildet. Det har stor betydning for hvorvidt man vurderer at overgrep har skjedd. Å være paralysert av skrekk er ikke noe som får overgripere dømt. Du må være skikkelig skadet. Sjelelig skade er ikke verdsatt.

    Akk. Jeg blir motløs.

  6. Det er fortvilet at man i det hele tatt skal måtte tenke i slike baner.

    Jeg lurer på hva som ville skjedd dersom voldtekter i stedet ble forfulgt gjennom sivile søksmål, med økonomiske straffereaksjoner i amerikansk størrelsesorden og offentlig uthenging f eks på internett av domfelte. Teoretisk skulle det være lettere å nå frem med et sivilt søksmål ettersom bevisbyrden ikke er like stor. Men det er vel sannsynlig at de holdningene som i dag medvirker til at det er så vanskelig å bli trodd som voldtektsoffer ville gjøre seg gjeldende også her.

  7. impen sa

    Jeg er for kastrering og personlig forfølgelse. Når det er sagt er jeg ikke overbevist om at ofrene forteller mer selv om det skulle bli legalisert. Det er mye dritt med loven og rettssystemet, men jeg ser ikke for meg at det vil bli bedre for ofrene om det var “lov”. Lengre straff for overgriperne og voldtekt på timeplanen allerede mens ungene er i barneskolealder er mitt tips.

  8. Avil sa

    Men no er det blitt slik at me tek det veldig alvorleg, menn flest tek det jo særdeles alvorleg. Så alvorleg at berre tanken på ei falsk anklage får dei til å gå i baklås.

  9. Genese sa

    #Avil
    Dette er nye tanker, begrunnede tanker. Men mot strømmen, og jeg må fundere på det du her skriver. Jeg tror du faktisk reiser en viktig debatt her.

  10. Simen sa

    Kvifor vert noko forbode ved lov? Eg bles støv av samfunnsfag, niande klasse:

    Fordi me ynskjer å styre borgarane bort frå slike handlingar, og dette gjer me ved avskrekkande straff, og ved å markere at noko er uønska.
    Fordi folk ynskjer å hemne særleg uønska handlingar, og i staden for sjølvtekt vert dette ivareteke på ein rettvis måte av rettsstaten.
    Fordi offeret ynskjer oppreising for ei handling gjort mot vedkomande, og at dette vert gjort ved at saka vert prøvd for retten og offeret vert høyrt og trudd, og krenkar vert dømt rettvist og objektivt etter gjeldande lov.

    Noko slikt.

    Det er nå også slik at fengselsstraff hindrer forbrytere i å begå samme handling, i alle fall inntil de slipper ut. Om en voldtekstsforbryter havner i fengsel i x antall år, så har han ikke mulighet til å begå voldtekt i de x årene.

    Ville du valdteke nokon om det ikkje var ulovleg? Er det verkeleg det som held akkurat deg i frå å valdta folk? I så fall trur eg du er ganske åleine.

    Enig. Vanlige folk ville ikke antagelig ikke stormet rundt og voldtatt andre om det ikke var ulovlig. Men det er ganske mange uvanlige folk i samfunnet. Her er et eksempel, visstnok fra boka “The Blank Slate” av Steven Pinker, på hva som kan skje når det ikke er politi til å ordne opp:

    As a young teenager in proudly peaceable Canada during the romantic 1960s, I was a true believer in Bakunin’s anarchism. I laughed off my parents’ argument that if the government ever laid down its arms all hell would break loose. Our competing predictions were put to the test at 8:00 A.M. on October 17, 1969, when the Montreal police went on strike. By 11:20 A.M. the first bank was robbed. By noon most downtown stores had closed because of looting. Within a few more hours, taxi drivers burned down the garage of a limousine service that competed with them for airport customers, a rooftop sniper killed a provincial police officer, rioters broke into several hotels and restaurants, and a doctor slew a burglar in his suburban home. By the end of the day, six banks had been robbed, a hundred shops had been looted, twelve fires had been set, forty carloads of storefront glass had been broken, and three million dollars in property damage had been inflicted, before city authorities had to call in the army and, of course, the Mounties to restore order.

    Så, selv om majoriteten holder seg lovlydige uavhengig av autoriteter og straff, så er det en minoritet som er tilbøyelig til dette, og de tar enhver sjanse de får.

  11. Avil sa

    Det med å halde valdsforbrytarar borte frå gatene skjønar eg jo, og det er mange gode argument for at ein grusom og uakseptabel handling skal vere fobode. Eg reiser dette spørsmålet fordi eg i dag ikkje ser at lovgivinga gjev gode reslutat på dette området.

  12. Du har iallefall fått meg til å tenke litt. Ett eller annet om skam og mulighet til å si i fra, at det er lettere å bli trodd, og kanskje lettere å si i fra når man slipper å gå gjennom rettsak og alt hvis man sier fra? Og slippe presset med “Du må jo ANMELDE, dette er jo FORBUDT” For noen ganger er det kanskje ikke det man vil? Eller noe.

  13. Avil sa

    Røynda burde vore mindre komplisert.

  14. Nemlig.

  15. Beate sa

    Det er vel nesten det jeg forslår også her:

    http://beatesrasteplass.wordpress.com/2007/03/14/marianne-aulie-hva-gj%c3%b8r-vi-na-forslag-til-en-handlingsplan-mot-voldtekt/

    Eller?

    Jeg tenker at de voldtektene man kan få gjennom rettsystemet bør det. Men alle de andre, de må vi finne en annen løsning på.

  16. KEE, Skien sa

    Men mye av grunnen for å anmelde er jo for å få gjennomført den hevn man rettmessig har krav på (også utenfor en hver jus) ovenfor den som har gjort urett. Denne hevnen er ofte fullstendig sentral for i det hele tatt å kunne komme seg videre for den som har fått gjort urett mot seg selv. Og straffereaksjon i regi av det offentlige søker jo å få dette inn i forutsigbare rammer- i idealet at ingen som skal straffes skal slippe unna, men også i idealet at ingen skal straffes med en urimelig sterk reaksjon.
    Hvordan ellers få fullbrakt hevnen? Å overlate til sivil søksmål og privat etterforskning rundt dette er ikke heller en virkelig farbar vei- heri ligger det store farer for at det kun er de bemidlede eller de “med kontakter” som har sjanse for å få drevet igjennom sin sak- vi får altså “privlege” i sin opprinnelige betydning- privat lov. Til definisjon og håndhevelse fra de priviligerte… Man burde vel, hvis man strekker liknelsen litt, tilhøre en moderne Medicifamilie for å være sikret borgerretten på dette feltet.

    Et annet moment jeg har sett trukket frem er jo Claudia Cardinale’s strålende rolletolkning i “once upon a time in the west”; “If you want to, you can lay me over the table and amuse yourself. And even call in your men. Well. No woman ever died from that. When you’re finished, all I’ll need will be a tub of boiling water, and I’ll be exactly what I was before – with just another filthy memory.”(sitat fra IMDb)
    Til det er å si at slett ikke alle er like sterke som Cardinales rollefigur i denne filmen, og vi kan for skams skyld ikke legge opp vårt samfunn etter et slikt styrkeideal og anta et dette er måten de fleste klarer å handtere en slik situasjon i etterkant.

    KEE

  17. Avil sa

    KEE: Kva hevn trur du vil opplevast som passande om ein har fått bytta ut eit godt liv med eit ondt? Ro med redsle? Verd med skam?
    Og kor øydelagt trur du ein må vere før ein kan seie “If you want to, you can lay me over the table and amuse yourself. And even call in your men. Well. No woman ever died from that. When you’re finished, all I’ll need will be a tub of boiling water, and I’ll be exactly what I was before – with just another filthy memory.”?
    Eg håpar mi dotter aldri skal verte så avskåra frå si eiga kropp, så maltraktert kjenslemessig, at ho kan seie det du påstår er sagt med styrke.

  18. Avil: Honør for en alternativ vinkel som er verdt å tenke gjennom.

    Jeg tror på at det vil virke temmelig sterkt å måtte bli konfrontert med sitt offer, og jeg tror at mange ofre ville kunne være sterke nok til å gjennomføre en slik konfrontasjon, hvis de bare får litt hjelp.

    Jeg tror ikke på Saccarinas løsning med sivile søksmål. Det er i realiteten bare en omvei for å omgå bevisbyrden. I don’t like. Videre kan det være verdt å tenke over om en slik ordning kan virke mot sin hensikt. Må man ikke samtidig være forberedt på temmelig heftige søksmål for falske anklager? Da står du jo i den situasjon at et voldtektsoffer først evt. opplever å ikke bli trodd, og deretter blir ruinert økonomisk.

  19. M sa

    jeg leste om en spørreundersøkelse ved et amerikancsk universitet, der 35% av mennene sa at de ville voldtatt hvis de var sikre på å ikke bli tatt.

  20. Genese sa

    Avil. Dette er skrekkelig vanskelig. Vi vet at avskrekkende straffer sjelden virker avskrekkende. Samfunn med de hardeste straffer for vold, er også ofte samfunn med en uendelighet av vold. Vi vet også at retraumatisering (som en rettsak ofte er, er mer til skade enn ofte det opprinnelige traumet.

    Men så var det dette med alternativer. Og det er der jeg føler meg maktesløs: Jeg klarer ikke å se noen gode alternativer til dagens praksis. Selv om jeg vet at straffemodellen bare delvis er bra, er det den vi har. Jeg er fortsatt i tenkeboksen.

  21. Avil sa

    M: Og her i Noreg er dei nesten sikre på akkurat det.

  22. [...] Det er mogeleg at me ved å gjere valdtekt til ein så alvorleg kriminell handling i praksis svekker rettsvernet til offera. Via Ljos i kjømda [...]

  23. [...] Vi er ennå ikke ferdige med voldtektsdebatten. Dessverre eller heldigvis. Her er en tankevekkende alternativ vinkling på voldtekt, lovverk og rettssikkerhet på Ljos i kjømda: Legaliser valdtekt [...]

  24. Du er skikkeleg smart, Avil. Kanskje lovforbud gjer at ein mann får enno meir lyst til å valdta, sidan det heile eigentleg er ei makthandling, likevel?

  25. Avil sa

    Eg trur ikkje folk har Lovene, Dei Norske i bakhovudet når dei står midt i det. Om dei hadde, ville jo lova hjelpe på noko.

Legg att eit svar

XHTML: Du kan bruke desse taggane: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <pre> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>