Korleis står det til med feminismen i Jondal?
Posta av Avil den juli 23, 2007
Jondal er jammen ikkje stort, men skal me tru samferdsleminister Navarsete er Jondal stort nok til at finansminister Halvorsen bør gå av dersom kontantstøtteordninga vert fjerna. Heile bygda er faktisk på kontantstøtte, og KrF og Sp og alle som måtte vere mot likestilling eller kvinner i arbeidslivet av andre grunnar, alle som under påskot av å vere for valgfridom er for å halde folk attende i tradisjonelle rollar, alle som ikkje har skjønt at me treng dei sterke og flinke ute i arbeidslivet og ikkje kan sjå oss råd til at folk vert betalt av staten for å ikkje bruke barnehageplass – alle dei og fleire til får gledestårer i augo av Jondal.
Eg lurer på korleis det står til med feminismen i Jondal, eg.
Vart det noko dreis på sekstiåttar-generasjonen i Jondal?
Var det mange mødre som danna kvinnegrupper og gjekk i demonstrasjonstog på syttitalet i Jondal?
Er det mange tjue- og trettiåringar i Jondal som har vakse opp med mødre som tok lang utdanning, jobba med det dei drøymte om, engasjerte seg politisk og viste at ungane deira fekk det bra likevel?
Korleis står det til med rollemodellane i Jondal?
For me veit jo korleis det vil gå med neste generasjon. Dei jentene som no tutlar i skjørtene på mødrene sine i Jondal, vil ha dårleg samvit og grue seg om dei skal sende ungane i barnehage 8 timar kvar dag. Dei vil sannsynlegvis jobbe 80% eller litt mindre for at dei små ikkje skal ha så lange dagar, og dei vil ta på seg skulda for kvar tåre som blir felt. Dei vil jobbe livskiten av seg for å vere supermødre når dei kjem frå jobb, og dei vil føle seg utilstrekkelege og teite og elendige. Akkurat slik første generasjon barnehagemødre alltid gjer.
Om det verkeleg fantes femnisme i Jondal for 30 år sidan, er det synd denne generasjonen velger for sine born at dei skal starte frå begynnelsen av igen.
Lin sa
Du er klar over at kontantstøtte bare er noe man får i 2 år?
Nicolas sa
Det gjør vel ikke saken bedre at kvinnene må klemme ut nye unger hvert andre år for å få til salt i maten. Fin distriktspolitikk, helt til ungene blir voksne nok til å oppdage kaffelatte, kino og diskotek (noe man sikkert ikke har i Jondal)
Mathilde sa
Jeg tenker at vi burde vært ferdige med denne diskusjonen nå, så mange år etter. Jeg burde brukt kreftene våre på å få bedre barnehager og skoler og legge alt til rette for at barnefamiliene skal ha det greit når begge er i arbeid. Kontantstøtten setter denne utviklingen mange år tilbake. Det er synd.
Lin sa
Nicolas: Jeg tror ikke det å få barn er veien å gå for å “få til salt i maten”. *humre*
Det tror jeg forøvrig at de aller fleste foreldre skjønner også.
Jeg synes bare at det blir litt unyansert å tenke enten-eller når det kanskje er snakk om to års utsettelse av å gjenoppta yrkeslivet, for de som ønsker det. Det er ikke nødvendigvis slik at mor (eller far, for de som velger det) aldri vil gjøre noe som helst annet i sitt liv eller aldri har en egen yrkesinntekt. Det er snakk om at de i to år velger noe annet. De fleste må stramme inn livreima merkbart til tross for kontantstøtten så jeg innbiller meg at dette er et bevisst valg og en prioritering de tar. Fordi de synes det er viktig. Og det må de vel få anledning til?
Hva kontantstøtten angår så mener jeg at den ikke bør røres inntil man har et reellt valg mellom dette og barnehageplass. Inntil da bør den stå. Om ikke annet, så som en kompensasjon for de som ikke får barnehagetilbud.
bloodymary sa
Spørsmålet er vel hvor mange som mottar kontantstøtte, som faktisk bruker den til å være hjemme med ungene sine. Sånn sett kan vel Jondal bare stå som et ekempel på ei bygd der ungene ikke er i barnehage. Ikke nødvendigvis at mødrene er hjemme…
Kjenner forresten en superhyggelig fyr fra Jondal. Så vet dere det.
bm
Lin sa
Vi brukte kontantstøtten på den måten at jeg fikk tatt høyere utdanning mens mannen var hjemme. Så i vårt tilfelle var det vel ikke så veldig likestillingshemmende. Snarere tvert imot.
Hvordan situasjonen hadde vært om vi ikke hadde hatt et funksjonshemmet barn som krever ekstra tilsyn og som man på grunn av det får omsorgslønn og hjelpestønad, vet jeg derimot ikke. Det var fortsatt trangt økonomisk og det merktes at studier var den eneste “luksusen” vi tok oss råd til i den perioden. Men det siste året, da vi sto uten kontantstøtte siden barnet hadde blitt 3 år, var ganske tøft. Jeg hadde ikke orket å ha det sånn under hele studietiden.
Men selve kontantstøtten er ikke hemmende for likestilling i seg selv. Det er bruken av den og det kan man kanskje påvirke på andre måter?
Mathilde sa
Jeg tror det er viktig å se dette med kontantstøtten fra et samfunnsmessig perspektiv og ikke se på enkelttilfeller. Det blir litt feil for meg.
bandanders sa
Har stor sans for Lin sine synspunkt her.
I Soria Moria-erklæringa heiter det: “Gode permisjonsordninger er viktig for å sikre god kontakt mellom barn og foreldre i barnets første leveår” Dette tek eg som teikn på ei erkjenning av at kontakt mellom barn og foreldre er av det gode. Kontanttøtta var vel meint å legge til rette for denne kontakten, på same måte som gode permisjonsordningar er det.
At kontantstøtta no står så lageleg til for hogg er mellom anna eit resultat av avsløringane av at ordninga i stor grad vert misbrukt. Etter mi meining er dette den største svakheita til ordninga: At ho er så lett å misbruke. Eg trur rett og slett ikkje på at foreldre som hovudregel er skadelege for born.
Dersom likestillinga hadde hatt gode kår i utgangspunktet, trur eg heller ikkje at ein hadde sett på kontanstøtta som eit trugsmål mot likestilling av kvinner i arbeidslivet.
Elles så er det litt interessant å sjå at Karita&co fekk over 42% av stemmene i Jondal ved siste val. Frp fekk 0,0%, stakkar.
Lin sa
Mathilde: Mitt enkelttilfelle var ment som et eksempel på at kontantstøtten i seg selv ikke er verken likestillingshemmende eller likestillingsfremmende. Den kan være begge deler.
Det er da måte på hvor mye den skal få skylda for også, synes jeg.
Synes man den blir brukt “feil” får man heller gjøre noe der. Fortrinnsvis ved å bruke andre virkemidler enn tvang og detaljstyring av hvordan folk får kabalen til å gå opp.
Jeg synes forøvrig at det er betenkelig når det blir så viktig å bringe fedre inn på banen at man nærmest ser på det som verdiløst dersom mor er den som er hjemme. Jeg savner litt likestilling der, jeg. Jeg synes det er rart at man ikke kan øke menns “verdi” som tilstedeværende uten å redusere kvinnens.
Mathilde sa
Jeg stusser litt når dere sidestiller det å være hjemme med tilstedeværelse.
Lin sa
Nå overtolker du, Mathilde.
Flopsy sa
Det snakkes mye om “misbruk” av kontantstøtten, men hva er nå egentlig det? Regelverket sier vel ikke mer enn at man kan få kontantstøtte dersom man ikke har barnehageplass. Det er dermed ikke som misbruk å regne om man bruker pengene til å betale en dagmamma.
Jeg fikk kontantstøtte for vår eldste, selv om både jeg og pappaen var i full jobb. Vi jobber nemlig til forskjellige tider, og trengte ikke barnehageplass for å få ting til å gå rundt i heimen. Misbruk? Ikke per definisjon, men har det noe for seg, sånn i samfunnsmessig perspektiv?
Jeg tenker at regelverket er litt “ullent”. Dersom man tror at det beste er at en av foreldrene er hjemme med barnet, må man komme opp med noe mer cash- den tilsvarer ikke store lønna akkurat. Sånn som den er idag, tenker jeg at den fungerer mer som et lite tilskudd til dem som likevel ikke er i jobb + at den gir arbeid til ganske mange dagmammaer (stort sett svart arbeid).
Jeg tror det hadde vært mer fornuftig å bruke pengene på full barnehagedekning, og jeg tror ikke at unger tar skade av å være i barnehage. Men det er nå min personlige mening da.
Avil sa
Flopsy: Slik det frå nokre hald vart argumentert for kontantstøtta i si tid, skulle den vere ei straff for manglande barnehagedekning. Altså, om kommunen ikkje fleska til med barnehageplassar, måtte dei faktisk likevel betale tilsvarande kommunal støtte til barnehageplass til dei som ikkje då fekk gå i barnehage.
Om det argumentet skulle halde ein millimeter, skulle kommunen utbetalt kontantstøtta til dei som hadde søkt barnehageplass og ikkje fått. At ungen er heime av alle moglege andre grunnar enn at dei ikkje fekk barnehageplass, vert då kalla “misbruk” av kontantstøtta.
Eg meiner no at det er galskap å betale folk for å ikkje nytte seg av eit offentleg tilbod dei kanskje ikkje vil ha eingong. Det er som at alle som har god helse skulle fått utbetalt det andre sånn i snitt får av støtte når dei brukar helsevesenet, gjerne backa opp av argument som handla om å stimulere folk til betre livsstil og slikt.
Ein kan diskutere mykje kring kontantstøtta.
Og i ei bygd som Jondal, der arbeidsløysa er høg og kommunen slit, er det vel ikkje akkurat Familieverdiane som gjer at folk er heime med små born.
Lise sa
Jeg synes det er veldig dumt at kontaktstøtten har ødelagt for barnehageutbyggingen i så mange år, at det måtte gå over ti år fra ordningen ble innført og til vi begynner å se slutten av køen. Det er klart det har en sammenheng. Vi bor i et lite land nesten uten mennesker, og vi må alle være med å finansiere det det offentlige bruker penger på. Det er klart folk tar imot kontantstøtten om de får, hvem kan ikke klare å brenne unna 3-4 000 ekstra i måneden?
Kunne jeg velge, skulle permisjonen vare i et år, og etter det sto en rimelig barnehageplass i nabolaget klar. De som synes det er ille å la barna være i barnehagen i 8-9 timer om dagen, kunne la være å ha barna der så lenge. Differansen mellom å få kontantstøtte og å ikke få kontantstøtte samtidig som man betaler for en bhg-plass er overveldende. For overveldende for mange som ikke tjener så godt.
Heia Jondal. Eller forresten, jeg liker Jordal bedre. Helge.
Flopsy sa
Ja, kontantstøtta kan man si mye om, det er helt sikkert.
Poenget mitt var i grunnen bare å vise litt misnøye med at man kaller det “misbruk” å motta den samtidig som man er i jobb. Det eneste kravet er at man ikke bruker barnehage, så det er ikke riktig å kalle det misbruk om man går i jobb og bruker andre løsninger for barnepass (som f.eks dagmamma).
Det snakkes jo ellers også så mye om valgfrihet når det gjelder kontantstøtte. Men hvor er nå den valgfriheten egentlig? For min egen del er forskjellen såpass stor på det å motta kontantstøtte og det å ha barnehageplass (ca 5000 kroner i mnd), at jeg ikke ser barnehageplass som noe reellt valg før Junior blir 3 år gammel. De ekstra pengene kommer nemlig såpass godt med. Og sånn er det nok for mange andre også, for eksempel foreldre som har trygd. De trenger ikke barnehageplass mtp tilsyn, og da blir det ikke lett å velge det når den økonomiske forskjellen blir så stor.
Jeg er altså motstander av kontantstøtten, selv om jeg ikke klarer å takke nei til den selv. Sikkert ikke så bra det, men det er nå en gang penger man lever av
. Kunne jeg velge fra øverste hylle, uten tanke på økonomi, synes jeg likevel det hadde vært mye viktigere med tilgjengelig (og rimelig) barnehagetilbud til alle som ønsket det.
Det er dessuten et viktig poeng at man trenger arbeidskraften til disse kvinnene. Der jeg jobber har man blant annet måttet importere sykepleiere fra Polen for å få ting til å gå rundt. Når tilstanden er slik, synes jeg det ville være riktigere å stimulere til høyere kvinnelige yrkesdeltagelse.
Dersom noen likevel ønsker å være hjemme med sine små, så vil jo det uansett være lov. Man har rett på permisjon (uten lønn) utover svangerskapspermisjonen. Og har man råd og lyst, så gjerne for meg. Men som Avil sier, det blir feil å betale for at man ikke benytter et tilbud. Det blir nesten som å betale folk for ikke å gå til fastlegen.
Puh…ble langt dette, du får ha meg unnskyldt Avil
Avil sa
Du seier så mykje greit at du får bruke all den plassen du vil, Flops.
Hjorthen sa
Jøss? Snakker dere om noe annet enn Severus Slur?
Fra statens side så er det vel egentlig så enkelt som at kontantstøtten er penger ut av vinduet, det er egentlig ganske luksuriøst å betale folk for å la være å ha barnet sitt i barnehage. Penger til barnehage er derimot utgifter til inntekts ervervelse siden barnehagen gjør det lettere for flere å jobbe.
Så fra statens side så burde man jo kjørt kontantstøttepengene inn i barnahagene for å få plasser nok og gjøre dem billige.
Men de kan godt vente et par år med det…
Bortsett fra det så har jo kontantstøtten fått skylda for mye rart da.
Lin sa
Hjorthen: Nettopp. Det er liksom ikke måte på hvor mye forferdelig som er kontantstøttens skyld.
Jeg husker muligens dårlig, men jeg kan ikke akkurat se at det bugnet over at barnehagetilbud eller at man hadde penger til å gjøre noe med det før kontantstøtten heller.
Så da synes jeg det blir for teit å skylde på kontantstøtten for at man nok en gang ikke har klart å gjøre som man lovet. Når Valgerd & Co. klarte å spa frem penger på noe de trodde på burde jaggu Halvorsen klare det også. Kanskje uten å innbille folk at det er de politiske motstanderne som har “stjålet” pengene. Den argumentasjonen blir like teit som når Frp skylder på u-hjelpen når det gjelder eldreomsorg.
Ellers synes jeg dette argumentet om at det er penger for å ikke benytte en tjeneste og sammenligningen med sykehusplass etc. blir feil. Fordi ALLE barn i alderen 1-3 år trenger tilsyn. Selv om man ikke benytter kommunal barnehageplass, så er tilsynsbehovet fortsatt der. Så da er spørsmålet hva man ønsker å betale. Ønsker man å betale “tilsynspenger” til barna, bør det være universelt på linje med barnetrygden. Nettopp fordi det er tilsynsbehovet som er hovedsaken og at det er tilstede enten man har barnehageplass eller ei.
Ønsker man å premiere foreldrenes valg ved å positivt påvirke familieøkonomien, er det kanskje logisk at et barn får masse og andre får ingenting. Og så kan man jo late som om barn uten barnehageplass ikke trenger tilsyn for det er plutselig ikke dem det skal handle om lenger, men om foreldrene gjør som man vil eller ikke. Har man klokketro på barnehageplass fra 10-12-månedersalderen, vil nok dette fremstå som det eneste rette for alle.
Så i mine øyne blir det et definisjonsspørsmål. Hva mener man pengene egentlig skal dekke? I hvor stor grad skal man forsøke å forme folks valg i de to første årene etter mors permisjon ved å gi massiv støtte til det ene valget og ingenting dersom folk velger noe annet?
Om man mener at det er barnets tilsynsbehov som er hovedgreia med tilskuddene til barnehage, kontantstøtte etc. så bør det være nogenlunde rettferdighet i dette. I det minste bør barnehage være et reellt alternativ for alle slik at de har en sjanse til å oppnå “gulroten” for sitt barn og ikke bare blir sittende igjen med “pisken” uansett hvordan de gjør det. Fordi det er ikke barnehageplasser og politikerne har funnet på nok en unnskyldning. Nemlig den store, stygge kontantstøtten.
Lin sa
Ja, det skulle selvsagt stå mors og fars permisjon. Jeg har unger som er frekke nok til å ikke sovne når jeg vil om kvelden, så det ble litt frem og tilbake. *surmuler*
Avil sa
Er det statens oppgåve å sørge for eitkvart “tilsynsbehov”?
Mathilde sa
Hva med alle de ungene som lider under kontantstøtten? Unger som går hjemme med mor eller far i et lite tilfredsstillende miljø. Er ikke det *våre* barn? De er mange. Bør vi ikke se dette ut i fra et samfunnsmessig perspektiv?
Avil sa
Der kjente eg temperaturen steig tre grader.