kommentarar til: I dag vil eg be deg om å halde Synnøve i live

Av: Avil

Avil — Tue, 17 Mar 2009 21:47:30 +0000

Nora Kristina: Eg fekk heller ikkje gje blod eller registrere meg. Men me må akseptere at dei ikkje tar ein brøkdel av ein promilles sjanse på at noko skal gå galt. Det står om liv og død, og det fins ikkje slingringsmonn. Det viktige er at så mange som mogleg undersøker om dei KAN gje blod, og at dei som kan, gjer det. Du har gjort det du kunne! bra!

Tina: Så frykteleg vondt og leit! *klem*

Av: nora kristina

nora kristina — Mon, 23 Feb 2009 02:15:11 +0000

Det som er så synd er at man må være blodgiver for å kunne være benmargsdonor… Jeg kan ikke gi blod fordi jeg bruker medisin. Det er veldig synd, fordi jeg tror ikke det ville utgjort noen fare å gi benmarg for det… Synd man ikke kan teste seg som benmargsdonor, og om man er aktuell så kan man jo evt. la være å ta medisinen noen dager til den er ute av kroppen før en gir benmargen…

Tror ikke den ville vært farlig å få i en liten dose uansett for den del… Har lest at min medisin bare er som å ta en kalktablett om man ikke har sykdommen…

Av: Tina

Tina — Tue, 09 Dec 2008 16:20:46 +0000

jeg vet så inderlig vel hva dere gjennomgår!
pappa fikk diagnosen leukemi i juli 2007. beinmargen virket ikke som den skulle lenger. de hvite blodlegmene ble omdannet til kreftceller og blodplatene forsvant. han ble lagt inn på Ullevål ganske fort og fikk startet cellegift behandlingen. familien ble sjekket om vi passet som donor, men ingen passet. søket ble utvidet internasjonalt, og til slutt fant legene en match. etter fem behandlinger var kreftcellene borte og pappa var klar for transplantasjon. han var inne på Rikshospitalet på samtale, men legen sa at pappa så så bra ut at han ikke trengte donor. (hvordan i all verden kan en lege VITE det, når dette var noe han trengte i utgangspunktet?)
pappa stolte jo på legen og reiste hjem i begynnelsen av mai 2008. sommeren kom og pappa tok med seg familie og søsken på en ferietur han hadde planlagt hele oppholdet på Ullevål.
1. september måtte han til legen igjen. han var så kald i margen, og hadde vondt i skuldra si. blodprøvenen ble tatt og dommer var klar. han hadde fått tilbakefall.. dagen etter bar det til Ullevål igjen. det startet de på nytt med cellegift. det virket som cellegiften var effektiv, men pappa kom seg aldri opp igjen. plutselig var blodprøvene bra nok til at han kunne få komme hjem et par uker før de startet på en ny runde med cellegift.
6 dager tok det før pappa i all hast måtte inn igjen til Ullevål. Legene skjønte ingenting. cellegiften hadde ikke virket, pappa hadde fått blodforgiftning pga. medisinene han hadde fått, grunnet en soppinfeksjon i kroppen. han ble lagt inn på intensiven og lå der et par netter.
så bar det i veien med en ny runde cellegift. pappa ble aldri noe bedre. etter 3 uker kunne legene se om cellegiften hadde virket.
det hadde den ikke. nå var det ikke mer de kunne gjøre.
pappa fikk komme hjem og være hjemme den siste tida.
onsdag 19. november orket han ikke kjempe imot lenger, og sovnet inn.

jeg er helt knust,og nesten sint på rikshospitalet som ikke ville gi han en transplantasjon! da hadde han vært i live i dag.
jeg har en bror på 16, en på 18 og ei søster på 25. selv er jeg 19.
mamma har vært med pappa fra dag en, og har tatt seg så utrolig godt av han.
jeg fikk ansvaret for brødrene mine, huset og andre ting, kastet i fanget mens jeg enda gikk på skolen. det var utrolig vanskelig å balansere alt og å sørge for at alt gikk knirkefritt.

jeg skjønner det ikke! pappa har aldri skulket noe! aldri vært syk! aldri jobbet mindre enn 9 timer om dagen, han var snekker,så han hadde nok å gjøre! jobbet fra 7 om morgenen til 9 om kvelden! pappan min som hjalp oss med alt! tok oss med på turer.. hva har han gjort for å fortjene dette? hvorfor skjer dette? ingen fortjener å lide på denne måten..?

det er en utrolig vanskelig tid for dere, og jeg håper dere slipper å oppleve det samme som meg!
har du/dere spørsmål,eller bare en med samme erfaring, er det bare å ta kontakt.

jeg unner virkelig INGEN dette!

håper de finner på noe,som kan forhindre at flere får noen som helst form for kreft!

Av: Avil bør vinne Tordenbloggen : Iskwews hjørne på www

Avil bør vinne Tordenbloggen : Iskwews hjørne på www — Mon, 25 Feb 2008 20:37:21 +0000

[...] sak, men en som handler om liv og død. Avil har bidratt til at tusevis av nordmenn har stilt seg i kø for å bli beinmargsdonorer. Hun beviser dermed at blogg er et verktøy som kan endre menneskers tanker, og ikke bare det, til [...]

Av: Avil: årets blogger! : Iskwews hjørne på www

Avil: årets blogger! : Iskwews hjørne på www — Mon, 25 Feb 2008 20:36:55 +0000

Av: Var du der også? « Under stjernene

Var du der også? « Under stjernene — Thu, 03 Jan 2008 08:01:42 +0000

[...] kommenterte. Avil og Iskwew kom løpende for å minne alle på at vi måtte registrere oss som blodgivere fortest mulig. Jeg dro Mihoe til side og spurte om det var noen av mannfolka som var til stede jeg [...]